USA var preget av den andre verdenskrig som ble innledet med Japans overraskende angrep på den amerikanske marinebase på Pearl Harbor den 7. desember 1941. Den 6. august 1945 slapp USA den første atombomben kalt "Little Boy" over byen Hirshima, Japan. Noen dager senere, den 9. august slapp de den andre bomben, "Fat Man" over byen, Nagasaki i Japan. 15. august 1945, overga Japan seg.
USA GÅR MED I KRIGEN
USA hadde støttet kineserne i deres krig mot Japan og for øvrig sett med uro på japanernes aggressive militarisme i Asia. Forholdet mellom Japan og USA var blitt stadig dårligere. Japanerne planla å erobre de britiske, franske og nederlandske koloniene i Sørøst-Asia for å skaffe seg olje og andre råstoffer. De regnet med at amerikanerne kunne komme til å reagere på en slik erobring med å erklære krig, og bestemte seg for å komme dem i forkjøpet. Den 7. desember 1941 gikk japanske fly til et omfattende angrep på den amerikanske flåtebasen Pearl Harbor på Hawaii, ødela hangarskip og fly og drepte mange amerikanere. Samtidig angrep japanerne de europeiske koloniene i Sørøst-Asia. I løpet av et halvt års tid, erobret de store områder på fastlandet og det vestlige Stillehavet. Angrepet på Pearl Harbor var den direkte årsaken til at USA gikk med i krigen. Dermed var hovedmønsteret fastlagt i det som nå hadde utviklet seg til en verdenskrig: På denne ene siden sto Tyskland, Italia og Japan med forbundsfeller, ofte kalt aksemaktene. Disse landene representerte fascisme og militærisme. På den andre siden sto de allierte, i første rekke USA, Storbritannia og Sovjetunionen. De dannet en uvanlig allianske mellom demokrati og kommunisme. Ved utgangen av 1941 var denne alliansen klar på defensiven . Men den rådde over større ressurser enn motstanderne, noe som skulle vise seg etter et års tid.
VENDEPUNKTET
I november 1942 satte vestmaktene USA og Storbritannia styrker i land i Algerie og Marokko, og i løpet av et halvt års tid hadde de kontroll over hele Nord-Afrika. Britene og amerikanerne fortsatte offensiven. Sommeren 1943 gikk de i land på Sicilia og i september på det italienske fastlandet.
DE ALLIERTES ENDELIGE SEIER
I et sjøslag ved Midwayøyene i Stillehavet i juni 1942, senket amerikanerne en stor japansk flåtestyrke, og det stanset den japanske frammarsjen. I januar 1943 gikk amerikanske , australske og newzealandske tropper til angrep mot japanerne og kjempet fra øygruppe til øygruppe. Japan kom på defensiven, og de allierte rykket fram. Sommeren 1945 tok den nyvalgte amerikanske presidenten Harry S. Truman en skjepnetung avgjørelse. Amerikanerne hadde eksperimentert med å utvikle et nytt og fryktelig våpen, atombomen, og nå var den klar. 6 august falt den første atombomben over Hiroshima, og tre dager senere den andre over Nagasaki. Tapene på japansk siden var enorme. Da sovjetunionen dessuten gikk med i krigen sendte tropper inn i Mandasjuria, overga japanerne seg. Den andre verdenskrig var over.
FØLGER AV KRIGEN
Lettest kom USA fra det, ettersom det ikke fant sted noen kamper på det amerikanske fastlandet, der det heller ikke falt noen bomber. USA økte i løpet av krigen sin industrielle og økonomiske kapasitet og møtte inegen av de gjenreisningsproblemene som Japan og de europeiske landene sto overfor ved krigens slutt. USA var klart den dominerende makten i den vestlige vedren da krigen var over. Amerikanerne var nå mer innstilt på å spille en ledende rolle i internasjonal politikk enn de hadde vært i mellomkrigstida. Stobritannia og særlig Frankrike sto derimot mye svakere i 1945 enn de hadde gjort før krigen.
SOVJETUNIONEN OG VESTMAKTENE
det var tropper fra de demokratiske statene USA og Storbritannia som frigjorde Vest-Europa og de japanskokkuperte områdene av Asia. Demokratiet sto derfor sterkt etter krigen, slik det hadde gjort etter den første verdenskrig. Den ene av de totalitære bevegelsen som hadde truet demokratiet i mellomkrigstida, fascismen, var nå forsvunnet. Alliansen mellom dem og kampen mot den felles fienden hadde sørget for det. Både i USA og Vest-Europa så man med mildere øyne på Stalin og Sovjetunionen enn før, mens russerne på sin side hadde oppløst Komintern i 1943, tilsynelatende et signal om at de hadde oppgitt verdensrevolusjonen.
Etter at japan hadde angrepet den Amerikanske marinebasen, Pearl Harbor, gikk amerikanerne til motangrep og startet sin kampanje mot de japanske øyene i Stillehavet. Dette skulle bli et av de største slagene under andre verdenskrig. Etter at amerikanerne hadde brukt 70 dager med bombing, viste det seg at nesten ingen japanere hadde mistet livet. Huler og ganger hadde hjulpet mot japanerne mot bombingen, men amerikanerne var sikker på at antallet japanere var sterkt svekket.
Amerikanerne gikk inn med tropper hvor 110 000 menn var involvert og mange av dem bla satt ut på øyene under angrepet. Etter litt over en måned med slag, ble øya erklært sikret. Men var virkelig alt dette verdt strevet? William Pratt, sjefen for marine operasjoner under slaget antyder at gevinsten ikke var verst tapet av mennesker og ressurser, når en annen øy med bedre potensial kunne blitt enklere. Men lwo Jima fungerte som et varslingssystem for Japan, når B-29 flyene kom over Japan hadde allerede befolkningen blitt varslet to timer i forveien av lwo Jima.
Etter at amerikanerne vant øya, brukte de den som nødlandingsbase. Det viser seg at hele 2 400 B-29 fly med 27 000 personell brukte lwo Jima som alternativ landingsbase, eller nødlandingsbase. Grunnen til at så mange fly endte opp på lwo Jima, var fordi turen fra USA til Japan var en alt for lang reise for et s tungt lastet fly, og i tillegg var det også mange som slet med skadet etter luftkamper. Lwo Jima begynte å spille en viktig rolle. Etter atombombene som falt over Hiroshima og Nagasaki ble fraktet med fly, dersom noe skulle skje med disse flyene underveis, hadde lwo Jima vært den beste landingsplassen. Japanerne forsvarte øyen til siste mann, for de fant ut om lwo Jima'a strategiske rolle.
I følge en nyhetsartikkel hadde amerikanerne undervurdert japanernes forsvar, teknologi og posisjon. Japanerne ble godt forberedt på flere angrep av USA. Japanerne hadde en dødelig treffsikkerhet på våpenene og tok flere amerikanske liv fra distanser som gav dem en fordel. Lwo Jima ble stedet for et av øyeblikkene som er best husket av amerikanerne under andre verdenskrig. Da USA hadde vunnet slaget og reiste det amerikanske flagget på øyen. Kapringen av lwo Jima kan se tilbake på som noe riktig og galt. De fikk en base nært nok Japans fastland til at de kunne bruke den som landingsbase, men samtidig brukte de uventet lang tid, og mistet mer menn enn de hadde regnet med. Å ta lwo Jima gav amerikanerne en betryggelse når de skulle frakte atombombene til Japan, bombene som skulle ende krigen for godt.
Kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/USAs_historie_(1918–1945)
https://andreverdenskrig.wordpress.com/tag/usa/
Historie boka
USA hadde støttet kineserne i deres krig mot Japan og for øvrig sett med uro på japanernes aggressive militarisme i Asia. Forholdet mellom Japan og USA var blitt stadig dårligere. Japanerne planla å erobre de britiske, franske og nederlandske koloniene i Sørøst-Asia for å skaffe seg olje og andre råstoffer. De regnet med at amerikanerne kunne komme til å reagere på en slik erobring med å erklære krig, og bestemte seg for å komme dem i forkjøpet. Den 7. desember 1941 gikk japanske fly til et omfattende angrep på den amerikanske flåtebasen Pearl Harbor på Hawaii, ødela hangarskip og fly og drepte mange amerikanere. Samtidig angrep japanerne de europeiske koloniene i Sørøst-Asia. I løpet av et halvt års tid, erobret de store områder på fastlandet og det vestlige Stillehavet. Angrepet på Pearl Harbor var den direkte årsaken til at USA gikk med i krigen. Dermed var hovedmønsteret fastlagt i det som nå hadde utviklet seg til en verdenskrig: På denne ene siden sto Tyskland, Italia og Japan med forbundsfeller, ofte kalt aksemaktene. Disse landene representerte fascisme og militærisme. På den andre siden sto de allierte, i første rekke USA, Storbritannia og Sovjetunionen. De dannet en uvanlig allianske mellom demokrati og kommunisme. Ved utgangen av 1941 var denne alliansen klar på defensiven . Men den rådde over større ressurser enn motstanderne, noe som skulle vise seg etter et års tid.
VENDEPUNKTET
I november 1942 satte vestmaktene USA og Storbritannia styrker i land i Algerie og Marokko, og i løpet av et halvt års tid hadde de kontroll over hele Nord-Afrika. Britene og amerikanerne fortsatte offensiven. Sommeren 1943 gikk de i land på Sicilia og i september på det italienske fastlandet.
DE ALLIERTES ENDELIGE SEIER
I et sjøslag ved Midwayøyene i Stillehavet i juni 1942, senket amerikanerne en stor japansk flåtestyrke, og det stanset den japanske frammarsjen. I januar 1943 gikk amerikanske , australske og newzealandske tropper til angrep mot japanerne og kjempet fra øygruppe til øygruppe. Japan kom på defensiven, og de allierte rykket fram. Sommeren 1945 tok den nyvalgte amerikanske presidenten Harry S. Truman en skjepnetung avgjørelse. Amerikanerne hadde eksperimentert med å utvikle et nytt og fryktelig våpen, atombomen, og nå var den klar. 6 august falt den første atombomben over Hiroshima, og tre dager senere den andre over Nagasaki. Tapene på japansk siden var enorme. Da sovjetunionen dessuten gikk med i krigen sendte tropper inn i Mandasjuria, overga japanerne seg. Den andre verdenskrig var over.
FØLGER AV KRIGEN
Lettest kom USA fra det, ettersom det ikke fant sted noen kamper på det amerikanske fastlandet, der det heller ikke falt noen bomber. USA økte i løpet av krigen sin industrielle og økonomiske kapasitet og møtte inegen av de gjenreisningsproblemene som Japan og de europeiske landene sto overfor ved krigens slutt. USA var klart den dominerende makten i den vestlige vedren da krigen var over. Amerikanerne var nå mer innstilt på å spille en ledende rolle i internasjonal politikk enn de hadde vært i mellomkrigstida. Stobritannia og særlig Frankrike sto derimot mye svakere i 1945 enn de hadde gjort før krigen.
SOVJETUNIONEN OG VESTMAKTENE
det var tropper fra de demokratiske statene USA og Storbritannia som frigjorde Vest-Europa og de japanskokkuperte områdene av Asia. Demokratiet sto derfor sterkt etter krigen, slik det hadde gjort etter den første verdenskrig. Den ene av de totalitære bevegelsen som hadde truet demokratiet i mellomkrigstida, fascismen, var nå forsvunnet. Alliansen mellom dem og kampen mot den felles fienden hadde sørget for det. Både i USA og Vest-Europa så man med mildere øyne på Stalin og Sovjetunionen enn før, mens russerne på sin side hadde oppløst Komintern i 1943, tilsynelatende et signal om at de hadde oppgitt verdensrevolusjonen.
Etter at japan hadde angrepet den Amerikanske marinebasen, Pearl Harbor, gikk amerikanerne til motangrep og startet sin kampanje mot de japanske øyene i Stillehavet. Dette skulle bli et av de største slagene under andre verdenskrig. Etter at amerikanerne hadde brukt 70 dager med bombing, viste det seg at nesten ingen japanere hadde mistet livet. Huler og ganger hadde hjulpet mot japanerne mot bombingen, men amerikanerne var sikker på at antallet japanere var sterkt svekket.
Amerikanerne gikk inn med tropper hvor 110 000 menn var involvert og mange av dem bla satt ut på øyene under angrepet. Etter litt over en måned med slag, ble øya erklært sikret. Men var virkelig alt dette verdt strevet? William Pratt, sjefen for marine operasjoner under slaget antyder at gevinsten ikke var verst tapet av mennesker og ressurser, når en annen øy med bedre potensial kunne blitt enklere. Men lwo Jima fungerte som et varslingssystem for Japan, når B-29 flyene kom over Japan hadde allerede befolkningen blitt varslet to timer i forveien av lwo Jima.
Etter at amerikanerne vant øya, brukte de den som nødlandingsbase. Det viser seg at hele 2 400 B-29 fly med 27 000 personell brukte lwo Jima som alternativ landingsbase, eller nødlandingsbase. Grunnen til at så mange fly endte opp på lwo Jima, var fordi turen fra USA til Japan var en alt for lang reise for et s tungt lastet fly, og i tillegg var det også mange som slet med skadet etter luftkamper. Lwo Jima begynte å spille en viktig rolle. Etter atombombene som falt over Hiroshima og Nagasaki ble fraktet med fly, dersom noe skulle skje med disse flyene underveis, hadde lwo Jima vært den beste landingsplassen. Japanerne forsvarte øyen til siste mann, for de fant ut om lwo Jima'a strategiske rolle.
I følge en nyhetsartikkel hadde amerikanerne undervurdert japanernes forsvar, teknologi og posisjon. Japanerne ble godt forberedt på flere angrep av USA. Japanerne hadde en dødelig treffsikkerhet på våpenene og tok flere amerikanske liv fra distanser som gav dem en fordel. Lwo Jima ble stedet for et av øyeblikkene som er best husket av amerikanerne under andre verdenskrig. Da USA hadde vunnet slaget og reiste det amerikanske flagget på øyen. Kapringen av lwo Jima kan se tilbake på som noe riktig og galt. De fikk en base nært nok Japans fastland til at de kunne bruke den som landingsbase, men samtidig brukte de uventet lang tid, og mistet mer menn enn de hadde regnet med. Å ta lwo Jima gav amerikanerne en betryggelse når de skulle frakte atombombene til Japan, bombene som skulle ende krigen for godt.
Kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/USAs_historie_(1918–1945)
https://andreverdenskrig.wordpress.com/tag/usa/
Historie boka
BATTLE OF MIDWAY: Dette bildet fra den andre verdenskrig, tatt i fra USAs flaggskip USS Enterprise, viser eskorteskipet og destroyeren USS Monssen, oppkalt etter helten og bergenseren Mons Monssen.
USA i krigen
USA hadde bestemt seg for at de skulle holde seg unna krigen i Europa, men sendte våpen og soldater dit. Amerika ble raskt revet med i krigen, da Japan angrep den største marinebasen kalt Pearl Harbour på øya Oahu i Hawaii der de hadde nesten hele flåtenn sin. Over 2400 amerikanske soldater døde. Amerika hadde ikke blitt angerpet før, så det skapte fullstendig panikk. USA fikk senere sin hevn mot Japan når de bombet Hiroshima og Nagasaki med atombomber.
USA hadde bestemt seg for at de skulle holde seg unna krigen i Europa, men sendte våpen og soldater dit. Amerika ble raskt revet med i krigen, da Japan angrep den største marinebasen kalt Pearl Harbour på øya Oahu i Hawaii der de hadde nesten hele flåtenn sin. Over 2400 amerikanske soldater døde. Amerika hadde ikke blitt angerpet før, så det skapte fullstendig panikk. USA fikk senere sin hevn mot Japan når de bombet Hiroshima og Nagasaki med atombomber.
Amerikanerne var ikke med fra starten av I starten av var ikke USA med i den andre verdenkrig. De hjalp England med våpen, så de kunne kjempe mot tyskerne. Men en dag skjedde det noe som fikk USA selv til å gå inn i krigen. Amerikanernes flåtestasjon, Pearl Harbor ble utsatt for et overraskende angrep av japanske bombemaskiner den 7. desember 1941. fire krigsskip ble senket, og omkring 3.500 amerikanske soldater døde eller ble såret under angrepet. USA var i sjokk, og dagen etter, den 8. desember, erklærte USA krig mot Japan. Den 11. desember erklærte Hitler og hans italienske allierte Benito Mussolini krig mot USA. Fra det tidspunktet ble andre verdenskrig én stor sammenhengende krig:
|
amerikanernes flåtestasjon, Pearl Harbor, ble angrepet av japanske bombemaskiner
|
Amerikanerne tvangs forflytter japanere
I 1942 gav Franklin D. Roosevelt ordre til å tvangsfjerne omkring 120.000 japanske fra statene langs USA's vestkyst. Mange var ellers amerikanske statsborgere, men det hjalp ikke dem. I 1944 trakk presidenten sin ordre tilbake, og i slutten av 1945 ble den siste interneringsleire lukket. I 1944 mente halvparten av de amerikanske soldatene at alle japanere skulle drepes for å oppnå fred. Den 15. juni 1945 begynte USA å landsette tropper på den japanske ø Saipan. Den 7. juli var slaget tapt for japanerne, og øyas japanske kommandant beordret den siste av sine soldater, 300 menn, til å begå selvmord. Mange valgte å begå selvmord, både barn og voksne, for de mente at det var bedre å dø, enn å overgi seg til amerikanerne.
I 1942 gav Franklin D. Roosevelt ordre til å tvangsfjerne omkring 120.000 japanske fra statene langs USA's vestkyst. Mange var ellers amerikanske statsborgere, men det hjalp ikke dem. I 1944 trakk presidenten sin ordre tilbake, og i slutten av 1945 ble den siste interneringsleire lukket. I 1944 mente halvparten av de amerikanske soldatene at alle japanere skulle drepes for å oppnå fred. Den 15. juni 1945 begynte USA å landsette tropper på den japanske ø Saipan. Den 7. juli var slaget tapt for japanerne, og øyas japanske kommandant beordret den siste av sine soldater, 300 menn, til å begå selvmord. Mange valgte å begå selvmord, både barn og voksne, for de mente at det var bedre å dø, enn å overgi seg til amerikanerne.